Kjell Helge Johansen fortalte hvordan barnet starter i periferien. Jegets to perspektiver: punkt og periferi/periferi og punkt. Det skjer et skifte i treårsalderen der barnet begynner å beherske språket og omtaler seg selv som ”jeg”. Etterligningen pågår frem til niårsalderen. Jeg er den “JEG er”. Barnet lukker seg. I ungdommen starter individualiseringen, og man opparbeider sitt eget følelsesliv. Ofte keitete og litt ubehjelpelig i begynnelsen. Senere spør ungdommen; “Hva kan jeg?”.