Knut Dannevig viser i sin kronikk hvordan de helsepedagogiske skolene har vært i friskolelovgivningens vold gjennom skiftende tider. Samtidig gir han et humanistisk bakgrunnsbilde. Hele det frivillige sosialterapeutiske arbeidsfeltet har sine røtter og sin opprinnelige drivkraft i medmenneskelig engasjement, pionerinnsats og utvikling av spesielle innsikter. Dette frembragte også egne friskoler, skoler drevet i samme ånd, og som var rettet inn mot elevgrupper som falt utenfor den vanlige skole.
