Fremja AS er et nytt sosialterapeutisk initiativ i Norge for ungdom over 18 år og voksne med utviklingshemming. Frode Wendelboe fortalte om Fremja på høstmøtet til Sosialterapeutisk Forbund 2017.
Tekst: Sissel Jenseth
Frode Wendelboe, en initiativtakerne, fortalte om tilbudet, ideene og visjonene som ligger bak, på høstmøtet til Sosialterapeutisk Forbund. Virksomheten startet opp i Sverige under navnet Främja AB i 2011, og Fremja AS er et datterselskap med virksomhet i Oslo, som forhåpentligvis snart får knoppskyting flere steder i landet.
Fra Norge og Järna
Frode Wendelboe er fra Nesodden hvor han gikk på steinerskolen. På sommerleirene til Kristensamfunnet på Olsby møtte han vennene Joseph Lillo-Stenberg, Flemming Løstegaard Hagen og Erlend Løstegaard Hagen, som alle i dag er medansvarlige i Fremja AS. Dengang var de en aktiv gjeng, og de jobbet blant annet på Ljabruskolen som da var Helsepedagogisk Steinerskole på Hovseter. Frode hospiterete tre måneder på Glencraig Camphill Community i Irland, før han dro til Sverige hvor han arbeidet i 20 år med sosialterapi og helsepedagogikk i Järna, blant annet på Norrbyvälle Gård. Samtidig utdannet hans seg som sosionom, sosialterapeut og helsepedagog. Han har også en tilleggsutdannelse innenfor autisme ved Stockholms universitet.
I Järna kom det etter hvert til et generasjonsskifte, og Frode forteller at de var en liten gruppe som ønsket å starte noe nytt i urbane miljøer. I gruppen var blant annet to leger med anknytning til det antroposofiske miljøet i Järna. De var alle inspirert av det helsepedagogiske og sosialterapeutiske arbeidet, med ville arbeide i bymiljøene der hvor yngre mennesker ønsker å bo. I 2011 startet de Främja i Stockholmsområdet. Hovedformålet var å tilføre noe nytt, som ikke fantes, og de ville leve der hvor behovene og spørsmålene er.
Å fremme hovedpersonen
Den første personen som Främja fikk å ta hånd om var en ungdom som hadde fått en hjerneskade etter et slag i hodet da han var 16 år, og som kommunen ikke hadde klart å finne et godt botilbud til. Dette var jo ikke noe som de kunne noe særlig om, men spørsmålet var kommet og de påtok seg oppgaven. De spurte gutten, som var deres første «hovedperson», hva han ønsket i livet sitt? Han svarte at han ønsket å holde foredrag om konsekvensen av vold og å få seg en kjæreste. I dag har han både kjæreste og holder foredrag om voldens virkninger.
– Vi valgte bevisst ikke å bruke begreper som «beboer», «tjenestemottaker» eller «bruker», forteller Frode. – I stedet kaller vi de som vi hjelper for «hovedpersonen», for det er nettopp det de er. De står i sentrum for vår virksomhet og er også vårt eksistensgrunnlag. Dermed blir deres behov vårt utgangspunkt. Begrepet «hovedpersonen» hjelper også alle som arbeider i Främja til å ha rett fokus og aldri glemme hvem det dreier seg om.
Navnet Främja kommer av «å fremme». Visjonen vår er å bidra til at hovedpersonens drømmer og mål kan realiseres. Tilbudet vårt skal være «håndsøm», og det bygges opp rundt denne personen. Vedkommende skal slippe å måtte tilpasse seg et allerede eksisterende tilbud. Mange ganger handler det også om å rydde vekk noe som står i veien. Det andre hovedfokuset til Främja er å skape meningsfullhet, at alt man gjøre skal ha en mening og bety noe, jevnfør Rudolf Steiners sosiale grunnlov.
Trikk og bowling
Frode forteller om en annen hovedperson, en 18-åring som var kastet ut fra fire ulike botilbud i Stockholm, og som kommunen stod rådløs overfor. Ungdommen ble oppfattet både som aggressiv og uinteressert, og han var i tillegg ganske overvektig. Da Frode skulle møte gutten og foreldrene hans første gang, valgte han ikke å virke påtrengende. I stedet ble han stående litt henslengt og spurte om det var noe som 18-åringen ønsket? Joda, han ville gjerne bo ved siden av en bowlingbane og ha mulighet til å kjøre med trikk! Vel, denne muligheten fantes jo ikke i Stockholm. Men i Göteborg er det trikk. Om han var villig til å flytte dit? Jo, det var han. Dermed ordnet de en midlertidig bolig for ham i Göteborg, før de fant en leilighet ved siden av en bowlingbane. I dag kjører hovedpersonen daglig med trikken rundt i Göteborg, og han har gått ned i vekt.
Vekke den indre drivkraften
Frode understreker at det er viktig å være kreativ i prosessen for å kunne løse de oppgavene som de får. Og som kjent oppnås fremgang lettest gjennom lyst og glede. – Klarer vi å vekke hovedpersonens engasjement og indre drivkraft, er mye gjort, sier han. Främja benytter seg også av vanlige rehabiliteringstilbud, og de har en kunstnerisk og økologisk tilnærming til oppgaven. I tillegg legges det vekt på å bygge meningsfulle relasjoner, blant annet gjennom sosialt arbeid.
– Vi kaller det «omhändertänk» på svensk, sier Frode. Det gir et sosialt og økologisk perspektiv; og er en slags fusjon mellom økologisk og sosialt ansvar. På den måten kan Främja bli en bro mellom den «isolerte øya» som en omsorgsituasjon ofte er og «verden» når hovedpersonen for eksempel får ansettelse i en jobb. Gjennom arbeidstrening får personen den støtten som er nødvendig for å kunne iverksette livet sitt.
Dermed har det også blitt et mål for Främja å skape meningsfylte arbeidsplas som gir tilknytning til verden der ute. De har satt i gang virksomheter hvor nettopp menneskekraft er nødvendig, både i Norge og Sverige. Dette er virksomheter som Pallá, Erstagatan Stadshandel og Retour.
Tung oppstart i Oslo
I dag har Främja AB i Sverige rundt 70 heldøgnsplasser, cirka 250 ansatte og omsorgsboliger i mange byer. Dermed hadde de også opparbeidet seg den nødvendige finansielle styrken, for å kunne garantere en oppstart i Norge gjennom datterselskapet Fremja AS.
– Men det var en tung start i Oslo, sier Frode. De møtte de mye motstand med sitt nye konsept og følte det var umulig å nå igjennom. Til slutt var det en elev ved Ljabruskolen som ble løsningen. Etter avsluttet skolegang ønsket han et tilbud med sosialterapi, noe som ble vektlagt i søknaden til Oslo kommune. I denne prosessen la kommunen også vekt på foreldrenes vurdering.
– Vi brukte utrolig mange timer på tilbudsdokumentet som vi skrev til kommunen, forteller Frode. – Men etter noen forhandlingsrunder, vant vi anbudet. Det var stort! Dermed var vi «innafor». Det var i 2015. Etter den første kontrakten med kommunen, gikk alt mye lettere. De leide det første huset, og fikk to hovedpersoner til, og etter hvert fikk det også mer trening i å skrive tilbudsdokumenter. I dag har Fremja i Oslo 13 hovedpersoner og cirka 35 ansatte.
Rammeavtale med Oslo kommune
Og de fortsetter å vokse, for i august 2017 klarte Fremja AS å få i havn en rammeavtale med Oslo kommune. Det skjedde etter mye nattarbeid for å få alle dokumentene klare. Kommunen er den første i landet med å etablere slike rammeavtaler. Det innebærer at hovedpersonen (brukeren) i Oslo nå kan velge sitt tilbud, fremfor at de «auksjoneres bort» i et anbudsmarked, som har vært vanlig hittil. Fremja står på listen over de som tilbyr heldøgnsbemannede omsorgsboliger for personer med utviklingshemming over 18 år. Taket er 32 hovedpersoner innenfor kommunens grenser, og de er godkjent for alle tre nivåene. – Det betyr at det nå er opp til den enkelte å velge sosialterapi og bolig hos oss, sier Frode.
Organisasjonsform
Fremja AS er etablert som et aksjeselskap. Dette er uvanlig blant antroposofiske virksomheter hvor de fleste er stiftelser. – Men stiftelseslovverket er lite fleksibelt og innebærer stor treghet hvis man trenger å gjøre forandringer, sier Frode. – Et aksjeselskap er enkelt og smidig nok. Det viktigste for oss er å ha en transparent organisasjon, og at ledelsen har mulighet til å ta raske avgjørelser, for ikke å rote bort muligheter som dukker opp.
– I dag er det kø av mennesker som vil jobbe i Fremja, forteller Frode. – I den forbindelse har vi arbeidet mye med å definere «hva vi er» og «hvem vi er». Sosialterapi og antroposofi er noe man må bruke tid på å komme inn i, både i tankene, holdninger og arbeidsform. For oss er det viktigste å bidra ved å «gjøre noe bra», i stedet for å hele tiden å passe på å «unngå å gjøre feil».
– Når man tenker fritt og skapende, og våger å stole på at det er mulig å jobbe utfra en slik holdning, da vil man oppleve at løsningene kommer. Noe som nesten kan gi et positivt sjokk, sier Frode.
Kjerneverdier
– Vår identitet skal være umiddelbar og tydelig for alle; «slik tenker vi» og «derfor finnes vi». Altså først hvorfor; deretter hvordan; og så hva – i den rekkefølgen.
Kjerneverdiene er ting vi er enige om. Hvorfor vi gjør tingene som vi gjør. Og hvordan vi gjør det. Deretter må man ha tillit til den enkelte medarbeiders vurderingsevne i de ulike situasjonene. Eller som Rudolf Steiner skal ha sagt til lærerne. Du må være proaktiv og forberede deg. Så må du være rede til å legge til side det du har forberedt, hvis situasjonen krever det.
Medarbeiderne må jobbe med seg selv og komme forbi holdningen «dette har ikke noe med meg å gjøre». De må orke å gå inn i det ubehagelige og erkjenne at «dette har med meg å gjøre».
Som organisasjon skal Fremja være fleksibel, skape mening, gjøre skreddersøm, være pålitelig og tenke nytt. De skal bidra til å rydde vei for den enkeltes ønsker og drømmer. Hvis man gjøre feil, er det bare å rette opp. I dette ligger en trygghet som alle kan dra nytte av.
Fellesskapet i boligene
I Oslo har vi foreløpig boliger i tre villaer. Det er fortrinnsvis tre hovedpersoner i hver boenhet. Det sosiale fellesskapet er viktig, og den sosialterapeutiske arbeidsmetoden innebærer at medarbeiderne og hovedpersonene lager maten og spiser sammen. Innkjøpene er – hvis mulig – økologiske. Vi besøker også hverandre mellom boligene, og i en av boligene er det søndagsmiddag. Å være med i Fremja er å ta del i et fellesskap – vi er en forsterkning til familien. Men ønsker noen å trekke seg litt tilbake, er det også greit.
De fleste av hovedpersonene går til daglig på skole og arbeider på dagsenter. Hvis det ikke finnes et aktuelt tilbud, lager vi et. Utfra den enkeltes behov og ønsker.
Et av målene er å gjøre verdenen til hovedpersonene litt større. Vi drar på turer, både ut i naturen og på besøk. Og da vi oppdaget at en av hovedpersonene i Norge var utrolig opptatt av Sverige, fikk han være med til Stockholm og Göteborg og møte folkene der.
Søker investorer og boliger
Fremja AS (www.fremja.no) er åpen for vekst i Norge og tilbyr innsats der behovet og spørsmålene finnes. De kan også støtte andres initiativ som passer inn i helheten.
Moderselskapet Främja AB i Sverige står som overbygning for alle virksomhetene. På den måten kan Fremja i Norge inngå i assosiasjon med andre partnere. Skulle det for eksempel finnes studenter ved Steinerhøyskolen som ønsker å starte opp noe for seg selv, kan Fremja være en aktuell samarbeidspartner.
Samtidig understreker Frode at målsetningen alltid er å fremme og ikke å ekspandere for erobringens skyld. Men for å utvide i Norge trenger vi mer egenkapital, og vi ser etter nye investorer, eller eventuell langtidsleie av en passende eiendom.
– Vi føler oss som en del av det antroposofiske miljøet, særlig gjennom tilknytningen til Ljabruskolen, som var vårt startpunkt, sier Frode. Fremja har i dag leid store
deler av våningshuset på Nordre Ammerud Gård, der Tamino holder til. Mellom Främja i Sverige og Fremja i Norge foregår et utstrakt samarbeid med utveksling av erfaringer og aktuelle strategier når det gjelder sosialt arbeid bygget på et antroposofisk menneskebilde.
I november 2017 var Fremja Månedens kunde i Cultura bank og fikk omtale i bladet Pengevirke 4-2017.
FRÄMJAVIRKSOMHETER I SVERIGE OG NORGE
Retour er et sykkelverksted i Prinsen i Storgata i Oslo. Her gjenskapes sykler av gamle vrak i ny stram design og med nye deler som dekk, gir og skjermer. Designen er utvikle av Martin fra Vidaråsen som er industridesigner. Retoursyklene er blitt populære i bybildet. Også dette er et sted hvor omverdenen kommer til oss – både med de gamle vrakene og som kunder til de ferdige syklene. Se Facebook: Retour.no
Pallá/Epleslang handler om å gå på lovlig «epleslang» hos private hageeiere og få eplene presset til eplemost. Her kommer de i kontakt med mennesker som donerer bort eplene sine og er takknemlig for at frukten kommer til nytt. Eplemosten er i Sverige blitt svært populær og selges nå til de hippeste restaurantene i Stockholm. Dermed kommer man også i kontakt med verden gjennom å levere eplemosten til restaurantene. Se Facebook: Epleslang.
Främja Erstagatan, butikk og Café i Stockholm. De leverer også økologisk mat til boligene. Se www.framja.se/daglig-verksamheten og syftesfabriken.se