Sammen med studentene overrekker Bente Edlund blomster til Berit Ovesen, leder for Tamino-prosjektet i Oslo. Foto: Dag Halvor Fjeldstad.

Hva er sosialpedagogikk?

Bente Edlund, leder Sosialpedagogikk på Steinerhøyskolen

Med navnet sosialpedagogikk – det som i antroposofisk sammenheng tidligere har gått under betegnelsene helsepedagogikk (for barn) og sosialterapi (for voksne) – har vi knyttet studiet på Steinerhøyskolen til en allerede eksisterende tradisjon. Sosialpedagogikk er en faglig retning med røtter tilbake til 1800-tallets Tyskland, et fag i grenselandet mellom pedagogikk og sosialt arbeid eller sosiologi. Hvis vi sier at hovedelementene i praktisk pedagogikk er undervisning og oppdragelse, så er det oppdragelsen sosialpedagogikken handler om, det vil si sosialisering i forhold til fellesskapet og samfunnet. Men sosialpedagogikken retter også oppmerksomhet mot dem som befinner seg i samfunnets randsone, som står i fare for å falle utenfor, såkalte marginaliserte grupper, fremfor andre utsatte barn og unge. Sosialpedagogikken er også en akademisk disiplin. I en periode var dette en egen studieretning ved Universitetet i Oslo. I dag er sosialpedagogikken først og fremst en faglig ressurs innenfor barnevernsutdanningene i Norge.

Når vi nå innenfor det antroposofiske miljøet har satt betegnelsen sosialpedagogikk på et studium og en yrkesutøvelse som vanligvis kalles vernepleie, eller i skolesammenhenger spesialpedagogikk, bør man være klar over dette. Innenfor utdannelsessystemet i Danmark er det en annen tradisjon, der har sosialpedagogene et bredere virkefelt. De arbeider med førskolebarn, fritidspedagogikk og barnevern, samt voksne mennesker med utviklingshemning. Utdanningen på Steinerhøyskolen knytter seg mer an til denne tradisjonen. Studentene blir pedagoger, men ikke lærere i den forstand at de får undervisningskompetanse. De kan virke innenfor sosialterapien, eller med sosialpedagogiske oppgaver i steinerskolene, eksempelvis med oppfølging av elever med sosiale vansker, som sosialrådgivere, eller som ledere av skolefritidsordninger. Valget av betegnelsen sosialpedagogikk har sammenheng nettopp med dette utvidete virkefeltet: Sosialterapi pluss steinerpedagogikk blir til sosialpedagogikk.